Retorikk Prcent 2c+Powerpointpresentasjon 1
From: dorotl04, 52 seconds ago
Retorikk Prcent 2c+Powerpointpresentasjon 1
View SlideShare presentation or Upload your own.
SlideShare Link
onsdag 17. september 2008
Informasjonskompetanse
Retorikk Prcent 2c+Powerpointpresentasjon 1
From: dorotl04, 52 seconds ago
SlideShare Link
mandag 15. september 2008
4.2 Kildekritikk på nettet
Vurdering av en norskspråklig artikkel om informasjonskompetanse funnet i Atekst:
Artikkelen vi vurderer heter "Skolebibliotekenes kunnskapsrolle", og er fra avisen Nationen (31.12.2007). Artikkelen er et innlegg i avisen debattside. Forfatterene er Maren Brit Baadshaug og Siri Ingvaldsen, begge bibliotekarer og lektorer.
TROVERDIGHET:
Vi vet veldig lite om forfatterene utover deres grad av utdannelse, bortsett fra at Siri Ingvaldsen er ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. Vi kan selvsagt utelukke at avisen selv utøver noen form for redigering eller kvalitetsikring av innholdet. Troverdigheten er derfor vanskelig å bedømme.
OBJEKTIVITET:
Vi kan ikke utelukke at forfatterene har en skjult agenda, at de via dette innlegget for eksempel ser muligheten til å påvirke aktuelle politikere til godvilje når det kommer til bevilgning av penger til skolebibliotekene. Allikevel synes vi at artikkelen er meget opplysende og informativ, og den er balansert i sitt syn på skolebibliotekenes rolle som læringsarena når det gjelder leseferdigheter, læringferdigheter og informasjonskompetanse.
NØYAKTIGHET:
Siden denne artikkelen er et innlegg i en papiravis, er det ikke mulig for forfatterene å oppdatere innholdet. Samtidig er det godt opplyst hva dette dreier seg om; at det er synspunkter på hvor man på det gitte tidspunktet står i forhold til en reform stortinget har vedtatt. Vi kan ikke se at forfatterene skulle ha noen interesse i å villede leserne når det gjelder innholdet og betydningen av denne reformen. Dette ville i såfall fort bli avslørt, da hvem som helst jo har tilgang til nøyaktig innhold av denne reformen.
EGNETHET:
Innholdet i denne artikkelen vil være interessant for mange lesergrupper, ikke minst foreldre til skoleelever, ansatte i andre typer bibliotek og selvfølgelig politikere. Emneområdet er godt avgrenset. Vi vil si at artikkelen egner seg som tilleggslitteratur for lesere som vil sette seg godt inn i alle aspekter ved reformen "Kunnskapsløftet".
Artikkelen vi vurderer heter "Skolebibliotekenes kunnskapsrolle", og er fra avisen Nationen (31.12.2007). Artikkelen er et innlegg i avisen debattside. Forfatterene er Maren Brit Baadshaug og Siri Ingvaldsen, begge bibliotekarer og lektorer.
TROVERDIGHET:
Vi vet veldig lite om forfatterene utover deres grad av utdannelse, bortsett fra at Siri Ingvaldsen er ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. Vi kan selvsagt utelukke at avisen selv utøver noen form for redigering eller kvalitetsikring av innholdet. Troverdigheten er derfor vanskelig å bedømme.
OBJEKTIVITET:
Vi kan ikke utelukke at forfatterene har en skjult agenda, at de via dette innlegget for eksempel ser muligheten til å påvirke aktuelle politikere til godvilje når det kommer til bevilgning av penger til skolebibliotekene. Allikevel synes vi at artikkelen er meget opplysende og informativ, og den er balansert i sitt syn på skolebibliotekenes rolle som læringsarena når det gjelder leseferdigheter, læringferdigheter og informasjonskompetanse.
NØYAKTIGHET:
Siden denne artikkelen er et innlegg i en papiravis, er det ikke mulig for forfatterene å oppdatere innholdet. Samtidig er det godt opplyst hva dette dreier seg om; at det er synspunkter på hvor man på det gitte tidspunktet står i forhold til en reform stortinget har vedtatt. Vi kan ikke se at forfatterene skulle ha noen interesse i å villede leserne når det gjelder innholdet og betydningen av denne reformen. Dette ville i såfall fort bli avslørt, da hvem som helst jo har tilgang til nøyaktig innhold av denne reformen.
EGNETHET:
Innholdet i denne artikkelen vil være interessant for mange lesergrupper, ikke minst foreldre til skoleelever, ansatte i andre typer bibliotek og selvfølgelig politikere. Emneområdet er godt avgrenset. Vi vil si at artikkelen egner seg som tilleggslitteratur for lesere som vil sette seg godt inn i alle aspekter ved reformen "Kunnskapsløftet".
4.2 Kildekritikk på nettet
VURDERING AV EN ENGELSKSPRÅKLIG ARTIKKEL OM RETORIKK
Denne nettartikkelen har vi funnet på ved å søke på Wikipedia. Dette er et oppslagsverk der det er fritt for alle å publisere hva de måtte ønske, og har i utgangspuntktet ingen definert kvalitetssikring av innholdet.
Troverdighet:
Vi har ingen mulighet til å finne ut hvem som er opphavsmannen til denne artikkelen. Det er også åpent for alle å korrigere eller føye til noe i artikkkelen. Dette gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, å vurdere kildens troverdighet.
Objektivitet:
Det første inntrykket teksren gir er at dette er en oppgave skrevet av en student, men det er vanskelig å si noen om nivået. Det er nærliggende å spørre seg om artikkelen er publisert for å få andre brukere av nettsiden til å kommentere og komplettere artikkelen. Artikkelen inneholder en relativt omfattende litteraturliste og liste over relaterte nettsider, men samtidig er det ikke presentert noen avgrensning. Det er vanskelig å si noe om graden av objektivitet, siden ingen fagpersoner eller aktuelle institusjoner har gått god for artikkelen.
Nøyaktighet og egnethet:
Vi kan ikke stole på at denne artikkelen gir oss nøyaktig informasjon, siden den når som helst kan bli oppdatert og/eller revidert av vilkårlige brukere. Den er ikke egnet til bruk som kilde i oppgaveskriving, men mer som lesestoff for interesserte(!).
Denne nettartikkelen har vi funnet på ved å søke på Wikipedia. Dette er et oppslagsverk der det er fritt for alle å publisere hva de måtte ønske, og har i utgangspuntktet ingen definert kvalitetssikring av innholdet.
Troverdighet:
Vi har ingen mulighet til å finne ut hvem som er opphavsmannen til denne artikkelen. Det er også åpent for alle å korrigere eller føye til noe i artikkkelen. Dette gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, å vurdere kildens troverdighet.
Objektivitet:
Det første inntrykket teksren gir er at dette er en oppgave skrevet av en student, men det er vanskelig å si noen om nivået. Det er nærliggende å spørre seg om artikkelen er publisert for å få andre brukere av nettsiden til å kommentere og komplettere artikkelen. Artikkelen inneholder en relativt omfattende litteraturliste og liste over relaterte nettsider, men samtidig er det ikke presentert noen avgrensning. Det er vanskelig å si noe om graden av objektivitet, siden ingen fagpersoner eller aktuelle institusjoner har gått god for artikkelen.
Nøyaktighet og egnethet:
Vi kan ikke stole på at denne artikkelen gir oss nøyaktig informasjon, siden den når som helst kan bli oppdatert og/eller revidert av vilkårlige brukere. Den er ikke egnet til bruk som kilde i oppgaveskriving, men mer som lesestoff for interesserte(!).
lørdag 13. september 2008
5. Forskning om retorikk
Vurdering av bok lånt på biblioteket: "Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk", av Egil Fossum og Sidsel Meyer
Troverdighet:
Boken er utgitt på Cappelen, Akademisk Forlag, og det er en lærebok i kildekritikk for journalister som blir brukt på mediehøyskolen. Vi betrakter den derfor som absolutt troverdig.
Objektivitet:
Boken handler om kildekritikk, og er pinlig nøyaktig såvidt vi kan forstå det. Den er svært saklig og informativ, og vi får ikke inntrykk av at forfatterne har noen skjulte motiver for å skrive den, eller at noen har kommersielle interresser i at tema blir framstillt på en bestemt måte.
Nøyaktighet:
Som før nevnt oppfatter vi boken som svært nøyaktig. Den henviser selv selv til alle kilder etter reglene og teksten virker på ingen måte tendensiøs eller på annen måte ute etter å framstille annet enn fakta om emnet på best mulig måte. Hadde alle journalister vær like nøye på kildekritikken som det anbefales i denne boka, kunne det blitt vanskelig å være redaktør i aviser og andre medier.
Egnethet:
Vi fant egentlig boken i jakten på en bok om retorikk. Den hviser seg imidlertid ikke å inneholde mye om dette emnet. Derimot synes vi den trekker en viktig linje mellom vårt emne "retorikk" og fellesemne "informasjonskompetanse". Retoriske evner er vel og bra, men uten tilstrekkelig evne til å bearbeide informasjonen man ønsker å bruke i retoriske sammehenger, faller heller retorikken sammen som et korthus, for uten troverdighet - ethos- er selv den beste retoriker ikke mye verdt.
Troverdighet:
Boken er utgitt på Cappelen, Akademisk Forlag, og det er en lærebok i kildekritikk for journalister som blir brukt på mediehøyskolen. Vi betrakter den derfor som absolutt troverdig.
Objektivitet:
Boken handler om kildekritikk, og er pinlig nøyaktig såvidt vi kan forstå det. Den er svært saklig og informativ, og vi får ikke inntrykk av at forfatterne har noen skjulte motiver for å skrive den, eller at noen har kommersielle interresser i at tema blir framstillt på en bestemt måte.
Nøyaktighet:
Som før nevnt oppfatter vi boken som svært nøyaktig. Den henviser selv selv til alle kilder etter reglene og teksten virker på ingen måte tendensiøs eller på annen måte ute etter å framstille annet enn fakta om emnet på best mulig måte. Hadde alle journalister vær like nøye på kildekritikken som det anbefales i denne boka, kunne det blitt vanskelig å være redaktør i aviser og andre medier.
Egnethet:
Vi fant egentlig boken i jakten på en bok om retorikk. Den hviser seg imidlertid ikke å inneholde mye om dette emnet. Derimot synes vi den trekker en viktig linje mellom vårt emne "retorikk" og fellesemne "informasjonskompetanse". Retoriske evner er vel og bra, men uten tilstrekkelig evne til å bearbeide informasjonen man ønsker å bruke i retoriske sammehenger, faller heller retorikken sammen som et korthus, for uten troverdighet - ethos- er selv den beste retoriker ikke mye verdt.
tirsdag 9. september 2008
mandag 8. september 2008
2.1 Oversikt
Hva er en håndbok?
"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»" (Wikipedia).
Som vi ser i Wikipedia-teksten forbinder vi gjerne håndbøker med små ordbøker osv. i såkalt "pocket"-utgave. Idag finnes det håndbøker innen alle tenkelige emner, og mange er også å finne som oppslagsverk på internett. Håndbøker er nyttige hjelpemidler i arbeidet med informasjonssøk som går i forkant av all produksjon av tekster.
"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»" (Wikipedia).
Som vi ser i Wikipedia-teksten forbinder vi gjerne håndbøker med små ordbøker osv. i såkalt "pocket"-utgave. Idag finnes det håndbøker innen alle tenkelige emner, og mange er også å finne som oppslagsverk på internett. Håndbøker er nyttige hjelpemidler i arbeidet med informasjonssøk som går i forkant av all produksjon av tekster.
2.1 Oversikt
Hva er et leksikon?
"leksikon -et, -ka1 oppslagsverk med alfabetisk ordnede artikler; konversasjonsleksikon: STORE NORSKE leksikon; ordbok: et norsk-tysk leksikon"
Sitatet er hentet fra Ordnett.no, som er et nettbasert leksikon.Leksikon brukes som oftest til å slå opp i eller søke på ord man ønsker en defenisjon eller en forklaring på.
"leksikon -et, -ka1 oppslagsverk med alfabetisk ordnede artikler; konversasjonsleksikon: STORE NORSKE leksikon; ordbok: et norsk-tysk leksikon"
Sitatet er hentet fra Ordnett.no, som er et nettbasert leksikon.Leksikon brukes som oftest til å slå opp i eller søke på ord man ønsker en defenisjon eller en forklaring på.
Abonner på:
Innlegg (Atom)