Informasjonskompetanse

Retorikk Prcent 2c+Powerpointpresentasjon 1

From: dorotl04, 52 seconds ago

Retorikk Prcent 2c+Powerpointpresentasjon 1

View SlideShare presentation or Upload your own.

SlideShare Link

4.2 Kildekritikk på nettet

Vurdering av en norskspråklig artikkel om informasjonskompetanse funnet i Atekst:

Artikkelen vi vurderer heter "Skolebibliotekenes kunnskapsrolle", og er fra avisen Nationen (31.12.2007). Artikkelen er et innlegg i avisen debattside. Forfatterene er Maren Brit Baadshaug og Siri Ingvaldsen, begge bibliotekarer og lektorer.

TROVERDIGHET:
Vi vet veldig lite om forfatterene utover deres grad av utdannelse, bortsett fra at Siri Ingvaldsen er ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. Vi kan selvsagt utelukke at avisen selv utøver noen form for redigering eller kvalitetsikring av innholdet. Troverdigheten er derfor vanskelig å bedømme.

OBJEKTIVITET:
Vi kan ikke utelukke at forfatterene har en skjult agenda, at de via dette innlegget for eksempel ser muligheten til å påvirke aktuelle politikere til godvilje når det kommer til bevilgning av penger til skolebibliotekene. Allikevel synes vi at artikkelen er meget opplysende og informativ, og den er balansert i sitt syn på skolebibliotekenes rolle som læringsarena når det gjelder leseferdigheter, læringferdigheter og informasjonskompetanse.

NØYAKTIGHET:
Siden denne artikkelen er et innlegg i en papiravis, er det ikke mulig for forfatterene å oppdatere innholdet. Samtidig er det godt opplyst hva dette dreier seg om; at det er synspunkter på hvor man på det gitte tidspunktet står i forhold til en reform stortinget har vedtatt. Vi kan ikke se at forfatterene skulle ha noen interesse i å villede leserne når det gjelder innholdet og betydningen av denne reformen. Dette ville i såfall fort bli avslørt, da hvem som helst jo har tilgang til nøyaktig innhold av denne reformen.

EGNETHET:
Innholdet i denne artikkelen vil være interessant for mange lesergrupper, ikke minst foreldre til skoleelever, ansatte i andre typer bibliotek og selvfølgelig politikere. Emneområdet er godt avgrenset. Vi vil si at artikkelen egner seg som tilleggslitteratur for lesere som vil sette seg godt inn i alle aspekter ved reformen "Kunnskapsløftet".

4.2 Kildekritikk på nettet

VURDERING AV EN ENGELSKSPRÅKLIG ARTIKKEL OM RETORIKK

Denne nettartikkelen har vi funnet på ved å søke på Wikipedia. Dette er et oppslagsverk der det er fritt for alle å publisere hva de måtte ønske, og har i utgangspuntktet ingen definert kvalitetssikring av innholdet.

Troverdighet:
Vi har ingen mulighet til å finne ut hvem som er opphavsmannen til denne artikkelen. Det er også åpent for alle å korrigere eller føye til noe i artikkkelen. Dette gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, å vurdere kildens troverdighet.

Objektivitet:
Det første inntrykket teksren gir er at dette er en oppgave skrevet av en student, men det er vanskelig å si noen om nivået. Det er nærliggende å spørre seg om artikkelen er publisert for å få andre brukere av nettsiden til å kommentere og komplettere artikkelen. Artikkelen inneholder en relativt omfattende litteraturliste og liste over relaterte nettsider, men samtidig er det ikke presentert noen avgrensning. Det er vanskelig å si noe om graden av objektivitet, siden ingen fagpersoner eller aktuelle institusjoner har gått god for artikkelen.

Nøyaktighet og egnethet:
Vi kan ikke stole på at denne artikkelen gir oss nøyaktig informasjon, siden den når som helst kan bli oppdatert og/eller revidert av vilkårlige brukere. Den er ikke egnet til bruk som kilde i oppgaveskriving, men mer som lesestoff for interesserte(!).

5. Forskning om retorikk

Vurdering av bok lånt på biblioteket: "Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk", av Egil Fossum og Sidsel Meyer

Troverdighet:
Boken er utgitt på Cappelen, Akademisk Forlag, og det er en lærebok i kildekritikk for journalister som blir brukt på mediehøyskolen. Vi betrakter den derfor som absolutt troverdig.

Objektivitet:
Boken handler om kildekritikk, og er pinlig nøyaktig såvidt vi kan forstå det. Den er svært saklig og informativ, og vi får ikke inntrykk av at forfatterne har noen skjulte motiver for å skrive den, eller at noen har kommersielle interresser i at tema blir framstillt på en bestemt måte.

Nøyaktighet:
Som før nevnt oppfatter vi boken som svært nøyaktig. Den henviser selv selv til alle kilder etter reglene og teksten virker på ingen måte tendensiøs eller på annen måte ute etter å framstille annet enn fakta om emnet på best mulig måte. Hadde alle journalister vær like nøye på kildekritikken som det anbefales i denne boka, kunne det blitt vanskelig å være redaktør i aviser og andre medier.

Egnethet:
Vi fant egentlig boken i jakten på en bok om retorikk. Den hviser seg imidlertid ikke å inneholde mye om dette emnet. Derimot synes vi den trekker en viktig linje mellom vårt emne "retorikk" og fellesemne "informasjonskompetanse". Retoriske evner er vel og bra, men uten tilstrekkelig evne til å bearbeide informasjonen man ønsker å bruke i retoriske sammehenger, faller heller retorikken sammen som et korthus, for uten troverdighet - ethos- er selv den beste retoriker ikke mye verdt.

ev

http://www.mf.no/index.cfm?id=200539




Spør meg om litteraturlista

2.1 Oversikt

Hva er en håndbok?

"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»" (Wikipedia).
Som vi ser i Wikipedia-teksten forbinder vi gjerne håndbøker med små ordbøker osv. i såkalt "pocket"-utgave. Idag finnes det håndbøker innen alle tenkelige emner, og mange er også å finne som oppslagsverk på internett. Håndbøker er nyttige hjelpemidler i arbeidet med informasjonssøk som går i forkant av all produksjon av tekster.

2.1 Oversikt

Hva er et leksikon?

"leksikon -et, -ka1 oppslagsverk med alfabetisk ordnede artikler; konversasjonsleksikon: STORE NORSKE leksikon; ordbok: et norsk-tysk leksikon"
Sitatet er hentet fra Ordnett.no, som er et nettbasert leksikon.Leksikon brukes som oftest til å slå opp i eller søke på ord man ønsker en defenisjon eller en forklaring på.

2.2 Dybde

Hva er Bibsys Ask?

Bibsys Ask er en nettbasert felles katalog for norske fag- og forskningsbibliotek. Her kan man søke etter, bestille og reservere bøker, artikler fra tidsskrifter, master- og hovedoppgaver og doktoravhandlinger fra alle de involverte bibliotekene. Ask står for en form for frokortelse av "avansert søk", noe som tilkjennegir at det kan søkes etter veldig spesifikk faglitteratur. Dette er artikler som kun er tilgjengelige på "det skjulte nettet"(må betales for), men ofte har brukere og studenter gratis tilgang via det biblioteket eller den forskningsinstitusjonen de er knyttet til.

2.3 Aktualitet

Hva er Google Scholar?

Vi kan først se på Google Scholars egen beskrivelse:
"Provides a search of scholarly literature across many disciplines and sources, including theses, books, abstracts and articles". (Google Scholar)

Google Scholar er en database. Her kan man søke i det skjulte Internett etter forskningsnyheter. Brukes av studenter og ansatte ved Universiteter og høyskoler verden over.

2.3 Aktualitet

Hva er Idunn?

"idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug". (Idunn)
Idunn er i sin helhet kun tilgjengelig i "det skjulte internett". Det vil si at man kan søke i innholdet og finne hvilke artikler som ligger her, og kanskje også lese et utdrag. For å få tilgang på hele artikkelen må man være abonnent på tidsskriftet. Biblioteket på læresteder betaler slike abonnementer for å gi studenter og lærere tilgang på mange slike databaser.

5. Forskning om retorikk

Artikkel fra Idunn.no


TROVERDIGHET:
Forfatteren av denne artikkelen er tilknyttet NHH (Norges HandelsHøyskole). Det er det mulig å lese ut av e-postadressen som forfatteren har ført opp i teksten under overskriften. Det er imidlertid ikke opplyst hvilken stilling hun har ved NHH eller hvilken utdanning hun har. Vi finner heller ikke noe mer informasjon ved å søke på forfatterens navn i Google enn at hun har skrevet en hovedoppgave i 2000. Tilknytningen til NHH og det faktum at artikkelen er lagt ut på Idunn.no via Tidsskriftet "Beta" utgitt av Universitetsforlaget, gir allikevel et inntrykk av troverdighet.

OBJEKTIVITET:
Temaet i artikkelen er godt avgrenset i innledningen. Forfatteren nærmer seg temaet som diskuteres med en historisk vinkling, og setter det også inn i et kulturelle perspektiv av nåtid. Litteraturlisten er omfattende. Vi oppfatter informasjonen som upartisk og objektiv.

NØAKTIGHET OG EGNETHET:

Beta, 2007, nr 01.

2.2 Dybde

Hva er Dewey?

"The Dewey Decimal Classification (DDC) system is the world's most widely used library classification system". Denne definisjonen er hentet fra OCLCs hjemmeside, som beskriver seg selv som følger:
"OCLC is a nonprofit, membership, computer library service and research organization dedicated to the public purposes of furthering access to the world’s information and reducing information costs. More than 69,000 libraries in 112 countries and territories around the world use OCLC services to locate, acquire, catalog, lend and preserve library materials."

"Et klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre". Dette er forklaringen vi finner på sidene til Universitetsbibliotekt på UiB`s fagsider.
Selv om enkelte fakulteter nå bruker andre klassifikasjonsystemer, og kategoriene ikke lenger samsvarer helt med slik Melvin Dewey definerte det, er det likevel hans system som danner grunnlag for de fleste biblioteks klassifikasjonssystemer verden over.

2.1 Oversikt

Hva er en emnekatalog?

En emnekatalog er et hjelpemiddel til å finne informasjon på Internett. Bertnes skriver at "informasjonen er her sortert i et hierarkisk system". I Norge er de mest kjente søkemaskinene som bruker emner som søkekriterier "Kvasir" og "Yahoo". Det foretas ingen kvalitetssikring av treffene slik som på fagportalene. Også her er det viktig å søke riktig for i størst mulig grad å unngå "støy", men samtidig ikke utelukke relevante treff.

2.1 Oversikt

Hva er en søkemotor?
"Søkemotor er tilsynelatende en maskin som søker og samler informasjon fra Internett".
Dette skriver Bertnes i sin bok FAGLIG INFORMASJON PÅ INTERNETT. (s110) Han utdyper begrepet med å forklare hvordan denne "motoren", eller "maskinen" samler inn av de gigantiske mengdene informasjon som ligger på Internett, og behandler dem. Grunnen til at vi får forskjellige treff med forskjellige søkemotorer er at de behandler dataene etter forskjellige kriterier. Det er vesentlig å vite hvordan man søker via søkemotorene. De har ikke menneskelig evne til å vurdere, og derfor må man vite hvordan man "lurer" utav dem det man ønsker.

5. Forskning om retorikk

Artikkel fra Google scholar:

"Litteraturvitenskapens retorikk. En studie av tekstnormene for gode norske empiriskelitteraturvitenskapelige artikler i perioden 1937–57 Avhandling for graden ph.d.Institutt for lingvistiske og nordiske studierDet humanistiske fakultetUniversitetet i Oslo. Oslo 2006" Av Jonas Bakken

TROVERDIGHET:
Ved å Google navnet Jonas Bakken finner vi ut at han har titler som: adjunkt, redaktør, universitetslektor, og er referert til som retorikkforsker.

Hans artikkel er også publisert i tilknytning til Universitetet i oslo. Det er imidlertid ikke oppgitt i artikkelen hvem som evt har vært sensor for denne avhandlingen, eller vurderinger av denne, men dette er lett tilgjengelig på andre nettsider, se:
Vi regner artikkelen som meget troverdig. Ifølge Pål A. Bertnes (2005, s.77) er kravene for å oppnå en doktorgrad så høye, at den kan sies å være kvalitetssikret.

OBJEKTIVITET:
Avhandlingen inneholder mye drøfting og er objektiv. Emnet er godt avgrenset av forfatteren.

NØYAKTIGHET OG EGNETHET:
Artikkelen er meget omfattende og detaljert, noe vi og forventer i en doktorgradsavhandling. Litteraturlista er svært innholdsrik, d.v.s. at forfatteren har gjennomgått en stor mengde litteratur forut for avhandlingen. En doktogradsavhandling kan imidlertid ikke oppdateres i ettertid, så det er viktig å merke seg når denne er skrevet. Denne artikkelen har en mengde informasjon og et faglig nivå som er rettet mot et spesielt fagmiljø, og er derfor ikke veldig egnet i forhold til vårt bruk. Vi har heller ikke god nok bakgrunnskunnskap innen emnet til å få godt utbytte av artikkelen.

4.2 Kildekritikk på nettet

Nettdefinisjon av "retorikk":

"– Retorikk er for meg et perspektiv eller en slags holdning man angriper problemstillingene med, mer enn et sett med teorier. Det har skjedd store endringer gjennom de 2500 årene vi har hatt retorisk teori. Samtidig danner retorikken grunnlaget for mye av dagens tenkning, og det er umulig å skille retorikken fra andre humanvitenskaper. Retorikken ligger i bakgrunnen for all tekst– og litteraturforståelse." "– Den retoriske tradisjonen tar for seg hele kommunikasjonsprosessen fra planlegging til framstilling av budskapet, det er en teori som behandler både avsenderens og mottakerens rolle. I så måte er det den eldste kommunikasjonsteorien vi har." Sitat: Anders Fagerjord, Apollon.

Dette er en litt annen type definisjon enn slik man kjenner definisjoner fra lærebøker og rene fagartikler eller utredninger. "Definisjonen" er hentet fra en repotasjelignende artikkel vi fant på UiOs nettside "Apollon", som er forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo.
Det er denne nettsidens redaktør, Johannes W. Løvhaug som skriver repotasjen. Den har et munntlig preget språk og er ingen fagartikkel selvom den omhandler Fagerjords forskning.
Men den er interessant og underholdene å lese, derfor har vi tatt den med, den står i kontrast til de andre definisjonene.

Troverdighet:
Fagerjord er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er medieforsker og har utgitt bok på Universitetsforlaget. Her er kvalitetskriteriene så strenge at Fagerjords definisjon kan anses som seriøs. Informasjonen er hentet fra universitetets nettsted, som er anerkjent. (Apollon) Fagerjord har tatt doktorgrad i "retorisk konvergens" og man kan gå ut fra at han vet hva han snakker om.

Objektivitet:
Definisjonen vi har brukt er som sagt hentet fra Uio`s nettside, Apollon, og derfor betrakter vi den som upartisk. Ifølge vikos nettside om kildekritikk må vi spørre oss hvorvidt "enkeltpersoner eller (komersielle) organisasjoner med tilknytning til kilden har interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte".
Selvom hensikten med artikkelen med sikkerhet blant annet er å gjøre litt reklame for Fagerjords forskning vil det likevel være galt å mistenke noe motiv som fratar utsagnet reliabilitet. Fagerjord har skrevet og utgitt bok om temaet, forfatteren av artikkelen er knyttet til samme institusjon som utgir boken, men innholdet er ikke av en slik forfatning at det kunne farges av dette. "Definisjonen" starter med "retorikk er for meg..." Vi ser her den munntlige og også svært personlige stilen, slik at "definisjonen" i seg selv ikke kan betraktes som objektiv.

Nøyaktighet:
Artikkelen er fra 2004, altså er den fire år gammel. Som det står i sitatet til Fagerjord har vi hatt "retorisk teori i ca. 2500 år", så sett i dette tidsperspektivet er den aktuell. Den er en repotasje, så den kan ikke oppdateres. Skulle kilden ha vært helt nøyaktig burde vi ha lest i Fagerjords bok om temaet, altså gått helt tilbake til 1. kilde. Kilden vi har brukt siterer selv.
Selvom vi helt klart betrakter både personen Fagerjord og redaktøren som har skrevet artikkelen som troverdige, mener vi likevel at dette er et eksempel på en kilde som ikke er helt troverdig hvis man ønsker å skrive en tung faglig artikkel. Til bruk i en populærvitenskapelig sammenheng vil den være bra nok.
Artikkelen er ikke omfattende, den inneholder kun Fagerjords personlige beskrivelse av det han kaller "retorisk konvergens", men det redegjør han detaljert om, og beskriver medienes moderne retoriske virkemidler på en svært informativ måte, og henviser til flere konkrete eksempler. Han angir eksemplene ikke som kilder men hviser til hvor man kan oppsøke dem. F.eks. "- Se på nettsidene til TV-serien ”Friends”". Her kan man finne kilden. Et annet sted derimot siteres Fagerjord derimot uten at det angis hvor han har informasjonen fra: "Som eksempel trekker han fram det klassiske, retoriske begrepet ”exordium”. Dette var betegnelsen på et retorisk grep man kunne benytte for å fange tilhørernes oppmerksomhet og velvilje."
Man kan atså ikke kontrollere fakta som framkommer i artikkelen. Også i den såkalte definisjonen av retorikk-begrepet henviser han ikke til noe/noen annet/andre.

Egnethet:
Som før nevnt er kilden interessant og spennende, men kanskje ikke egnet til bruk som faglig underbygging. Den er jo rettet svært inn mot mediefaget, så den kan kun brukes hvis det man ønsker å bruke den til er innen samme fagfelt.

4.2 Kildekritikk på nettet

Nettdefinisjon av "informasjonskompetanse":

"Informationskompetenz (engl. Information Literacy) stellt in der modernen, stark dynamischen Informationsgesellschaft eine Schlüsselqualifikation zur Bewältigung von Problemen dar. Sie gehört zum Bereich der soft skills und umfasst im Allgemeinen eine Reihe von Fähigkeiten, die dem Einzelnen den kompetenten, effizienten und verantwortungsbewussten Umgang mit Informationen ermöglicht. Diese Fähigkeiten beziehen sich auf alle Aspekte des problembezogenen Erkennens eines Bedarfs an Informationen, ihrer Lokalisation, ihrer Organisation, ihrer zielgerichteten Selektion durch Analyse und Evaluation und ihrer zweckoptimierten Gestaltung und Präsentation." (Hentet fra Wikipedia 04.09.08)

Dette er tysk Wikipedias definisjon av retorikk-begrepet. Det første som slår meg er at den inneholder en ekstrem bruk av hyper-tekst. Dette gjør det nesten vanskelig å lese teksten sammenhengen, og når man ser nærmere på hyper-tekstene, hviser de seg alle ikke å ha det minste med retorikk å gjøre. Det gjør meg skeptisk til seriøsiteten av innlegget. Det er jo også en kjent sak at alle som vil kan forandre tekster som står i Wikipedia, og det gjør det vanskelig å bruke Wikipedia som anerkjent seriøs kilde. Men når jeg leser videre artikkelen om retorikk tenker jeg at den må være skrevet av en fagperson. Artikkelen er nemlig både omfattende og detaljert. Den går grundig inn på retorikkbegrepet og også andre lignende ferdigheter. Den inneholder en lang og grundig oppdatert liste av lenker og referanser, og den siterer andres syn på emnet. Den tar også for seg kildekritikk som endel av retoriske ferdigheter og mye av innformasjonen kjenner jeg igjen fra lærebøker og viko, som betraktes som 100% troverdig og objektiv. Definisjonen er også godt egnet for vårt bruk, da den er generell og ikke for høytsvevende.

4.1 Hvordan vurdere kilder

Hvordan vurdere kilder:

Troverdighet = Stille spørsmål ved forfatterens faglige tyngde og integritet. Har verket gjennomgått noen form for kvalitetskontroll, kan noen gå god for forfatter og verk?
Tilbyr forfatteren innsyn i dette? Er det grunn til å referere til vedkommendes uttalelse som faktainnformasjon. I sin bok, "Faglig informasjon på internett" bruker Bertnes fire underbegreper i sin redegjørelse av troverdighetskriteriet. Disse er ekthet, uavhengighet og upåvirkethet, tidssammenheng og tendensfrihet. (Bertnes, 2005, s. 72-73) Han bruker ikke "TONE" metoden men legger hele vurderingen i troverdighetsbegrepet.

Objektivitet = Stille spørsmål om forfatterens motiver for sine uttalelser. Finnes det kommersielle eller ideelle hensikter? Finnes det en skjult agenda, forsøkes leseren overbevist eller overtalt i en bestemt retning? Er flere sider av emnet belyst og drøftet?

Nøyaktighet = Stille spørsmål om kildens aktualitet, Oppdatert kilde
Omfattende, detaljert og eksakt
Dokumentasjon og støtte i andre kilder

Egnethet = stille spørsmål om verkets faglige nivå tilsvarer nivået i det man ønsker å bruke det til.

Informasjonen er hentet fra forelesninger i kurset "Informasjonskompetanse" av Birgitte Kleivset, læreboka "Faglig informasjon på internet" (Bertnes, 2005) og nettstedet Viko.

4. Kildekritikk: Hva er er kildekritikk?

Hva er kildekritikk?

Generelt kan man si at kildekritikk er vurdering av opphavet til informasjon man ønsker å anvende. På NTNUs nettside Viko finnes en beskrivelse av en metode, "TONE", som ofte benyttes. Her brukes nøkkelordene Troverdighet, Objektivitet, Nøyaktighet og Egnethet som utgangspunkt i vurderingen.
Vi synes H.P. Clausen har en god definisjon av begrepet kildekritikk i Egil Fossums bok "Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk":
"Kildekritikk eller kildeanalyse er betegnelsen for det praktiske arbejde med at fastslå et kildemateriales egnethed til bruk ved en bestemt forskningsoppgave" (s. 39)

3. Hva er opphavsrett og åndsverkslov?

Opphavsrett:
Beskyttelsen som er gitt i lovverket av opphavsmannens økonomiske og ideelle rettigheter til sitt ånsverk. Denne beskyttelsen gjelder for all slags verk i alle tenkelige utforminger og remstillinger, men dekker ikke ideer, teknikker, kunnskap eller metoder. Den gir rett til at ethvert bruk av åndsverket skal navngis. Rettighetene er hjemlet i "Åndsverksloven". Mange ignorerer denne, tross alt lovfestede rettigheten, og laster ned musikk, bilder, filmer ol. og truer på denne måten opphavsmannens eksistens. ( opphavsrett).

Åndsverkloven:
Åndsverkloven er en lov som skal beskytte eiendomsretten til åndsverk av forfattere, kunstnere og forskere. Dette er en lov som er vedtatt av flere land i samarbeid, kjent som Bernkonvensjonen. Denne er internasjonal, og kalles også Verdenskonvensjonen om opphavsrett. Landene er gjensidig forpliktet til" å gi samme beskyttelse til utenlandske opphavsmenn som sine egne borgere" (Aschehoug og Gyldendals STORE ETTBINDS LEKSIKON ,2001).
Loven regulerer eneretten enhver opphavsmann har til sitt verk. Blant annet er eneretten beskyttet av en vernetid på 70 år. Det regnes fra utgangen av opphavsmannens dødsår, når denne er kjent. Er opphavsmannen ukjent eller anonym, regnes det ut fra tidspunktet for offentliggjørelse/utgivelse av åndsverket.

7. Litteraturliste

Apollon, De nye mediers retorikk (Publisert 01.02.2004). Hentet 26.08.08, fra
http://www.apollon.uio.no/vis/art/2004/2/medieretrorikk

Aschehaug og Gyldendals STORE ETTBINDS LEKSIKON(2001) Oslo: Kunnskapsforlaget

Atekst, Retriever (u.å.), Skolebibliotekenes kunnskapsrolle. Hentet 15.09.08, fra
https://web.retriever-info.com/services/archive.html?method=displayDocument&documentId=055017200712317598&serviceId=2
Hentet 07.09.08, fra
http://www.retriever-info.com/index.php?lang=no

Bertnes, Pål A. (2005). FAGLIG INFORMASJON PÅ INTERNETT - KVALITET OG KILDEKRITIKK, Oslo, Abstrakt forlag AS.Dewey, OCLC (2008). Hentet 08.09.08, fra
http://www.oclc.org/dewey/

Fossum, E. & Meyer, S. (1991). Er nå det så sikkert? :journalistikk og kildekritikk. Oslo: Cappelen akademisk forlag.

Google Scholar, (2008) Hentet 07.08.08 frahttp://scholar.google.no/

Gyldendal AkademiskWikipedia (u.å.). Hentet 26.08.08, fra
http://de.wikipedia.org/wiki/Informationskompetenz

Idunn, (2000-2008) Hentet 07.09.08, fra http://www.idunn.no/

Information literacy, Definitions of IL (Oppdatert 21.08.2008). Hentet 26.08.08, fra http://www.informationliteracy.org.uk/Information_literacy/Definitions.aspx
Hentet 26.08.08, fra http://www.informationliteracy.org.uk/Information_literacy.aspx

Jonas Bakken. Hentet 31.08.08, fra http://www.google.no/search?hl=no&q=jonas+bakken&btnG=Google-s%C3%B8k&meta=

KULTUR OG KIRKEDEPARTEMENTET, 2.5 Bernkonvensjonen (Vedtatt 09.06.06). Hentet 31.08.08, fra
http://www.regjeringen.no/nb/dep/kkd/dok/regpubl/otprp/20052006/Otprp-nr-88-2005-2006-/2/5.html?id=190011

Kvasir Junior, Å fomulere ein tale (u.å). Hentet 27.08.08, fra http://http//www.kvasir.no/jr/indexSearch.html?content=retorikk&x=59&y=30&sok=nettsok

Lovdata, Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven) (01.01.07) Hentet 31.08.08, fra http://www.lovdata.no/all/nl-19610512-002.html

Online Computer Library Center, (oppdatert 2008). Hentet 07.09.08, fra http://www.oclc.org/dewey/

Ordnett, kunnskapsforlagets blå språk- og ordboktjeneste (u.å.). Hentet 07.09.08, fra http://www.ordnett.no/ordbok.html

Skei, Hans H. (2007) Å lese litteratur, Oslo, Gyldendal AkademiskUniversitetsbiblioteket i Bergen, (sist oppdatert 24.06.1999 av ea.). Hentet 07.09.08, fra http://www.ub.uib.no/fag/dewey.htm

Wikipedia (u.å.).
Hentet 26.08.08, fra http://de.wikipedia.org/wiki/Informationskompetenz
Hentet 26.08.08, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk
Hentet 27.08.08, fra http://no.wikipedia.org/wiki/Retorikk
Hentet 08.07.08, fra http://no.wikipedia.org/wiki/HÃ¥ndbok

6. Egenlesing

Kapittel 2
omhandler viktigheten av informasjonskompetanse = kunnskap om hvordan man kan tilegne seg mer kunnskap på en god og effektiv måte, dvs evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon. F.eks. vite hva man skal lete etter, hvilken informasjon som er tilgjengelig og hvilke kriterier som er viktige i vurderingen av dens f.eks. relevans, primær/sekundærkilder, kildens reliabilitet, aktualitet, objektivitet osv. Øvelse her er viktig! Informasjonsinnhenting er metode!

Kapittel 3
tar for seg internetts historie, hvordan det fungerer og forklarer viktige begreper som konvergens=sammensmelting av informasjonstjenester, URI, URL osv.

Kapittel 4
inneholder oversikt over hva som finnes på internett og hvem som har lagt det ut. Enormt volum av informasjon, det man finner v.hj. av søkemotorer bare toppen av isfjell. .
Første aktører på internett militære, så læresteder, (universiteter og høyskoler). Nå har alle tilgang og nettet brukes av: (verter)

Kommersielle foretak: reklame, sider man må betale for osv. (obs! kanskje ikke objektivt nok til å regnes som fakta) privatpersoner og private organisasjoner, (profilere seg eller agenda) det offentlige, (god måte å gjøre informasjon tilgjengelig, spare utgifter pga effektivisering) folkebibliotek/fagbibliotek, (oftest seriøst sted å hente informasjon som bør brukes mest.) nyhetsmedier, (rask publisering, god tilgjengelighet osv.) Fagtekster: vurdere kvalitet, finne ut hvem som står bak, google personen. Hvis artikkelen er gitt ut på annerkjent forlag, eller evaluert av annerkjent lærested er det oftest god kvalitet. Obs! lett å legge ut fiktive "fagtekster" og debattinnlegg under fiktivt navn.

Fagtekster ser digitalt annerledes ut enn på papir, ofte multimodale og med rikelig hypertekster (annet tekstnivå, som er markert, kan trykkes på for å lese mer). Åpner for mange muligheter men obs! digresjoner kan avlede fra lesning, bli for detaljert, lite relevans og dårlig kontroll med kilder!
Leksika: ordnet alfabetisk, og
Encyclopedier: ordnet tematisk (fordelene: lettere og raskere og finne fram, vi kan stole på informasjonen)

Beskrivelse av hvordan informasjonen typologiseres, (utfra nettstedets verts profesjon)

Kapittel 5:
Først beskrives generelle regler for kildekritikk, men når man skal evaluere kilder på internett gjelder de samme regler som for trykte kilder, men her trenges særlige forholdsregler fordi internet som tidligere nevnt er fritt for alle og det derfor kan være vanskeligere å vurdere kvalitet og troverdighet osv. Senere sammenlignes den elektroniske publiseringen av fagstoff på internett med den tradisjonelle trykte. Så gjennomgås alle tenkelige og utenkelige forhold det teoretisk kan bli aktuelt å ta stilling til, men til syvende og sist presiseres at det er den enkeltes skjønn som får det siste ordet i vurderingen.
Hvis fagstoffet har gjennomgått samme kontroll som fagstoff trykt i anerkjent forlag, holder det vanligvis å konsentrere seg om den faglige egnetheten av stoffet.

Open access:
- ny måte å håndtere elektroniske tekster på, f.eks. arkiver med faglig tekster fritt tilgjengelig på internett. Tanken er at når et universitet for eksempel betaler en ansatt for å forske, ikke etterpå må betale dyrt for å få tilgang på resultatene av forskningen i form av lisenser ol. "open access archives", "open access journals", utarbeides av "Open access Initiative".

Diverse andre organisasjoner, bibliotek og læresteder eller samarbeid mellom disse arbeider for billig og effektivt å stille faglitteratur til fri disposisjon på nettet.

Videre i kapittelet gis tips om hvordan faglig seriøsitet vurderes. Vi må spørre hvilken faglig autoritet som ligger bak, hvilket fagområdet som er tatt med, hvordan det presenteres, om det er oppdatert, hvordan den datatekniske kvaliteten er, om ressursen er enkel å benytte og hvor god tilgjengeligheten er på alle måter.

Kapittel 6:
Inneholder informasjon om hvordan man finner fram på internett, og presiserer at måten du søker på er avgjørende for hva du finner, og hva slags kildekritikk som blir nødvendig. I studiesammenheng ofte konkrete referanser anbefalt av faglig autoritet.
Arbeides med å samkjøre slik at brukeren må lære kun en måte å søke på i alle digitale databaser, og samsøk. Obs! Av forskjellige grunner finnes det programmer for sensur og filtrering som kan hindre fullstendig faglig søk.
Bibsys; felles databaseprosjekt for universiteter, høyskoler, undervisnings og forskningsistitusjoner. Her kan man få oversikt over nesten all faglitteratur i Norge, og låne bøker over internett. Åpner for mange flere søkemuligheter, men selv om man finner artiklene, ligger de ofte kun i "det skjulte internett" i sin helhet. Adgang ofte via universitetet, som har kjøpt lisens for mange databasers innhold. Orientere seg om hva man har tilgang til.
FORSKDOK; navnet på Bibsys database for registrering av forskningsresultater.
Frida; ny felles system for forskningsdokumentasjon fra og med 2004. Godt kontrollert.
Startside = den siden (f.eks. kvasir) man kommer til først når man logger seg på internett.
Beskrivelse av hva en portal er. Grunn til skepsis til fagportaler pga. dårlig faglig kontroll.
Bibsys emneportal; et samarbeidsprodukt mellom bibliotekene ved universiteter og høyskoler i Norge.
Resource Discovery Network (RDN); tilbyr oversikt over emneportaler innen mange fagfelt. Beskrivelse av adresser, URL, domene, hvordan internettadressene er bygd opp og hva de avslører om innholdet.
Forklaring av "søkemotor/søkemaskin". Går igjennom web-sider på internet, etter at man oppgir søkeord. "Bruksanvisning" for søkemotorer.
Forklaring av de såkalte "boolske" operatorene "AND", "OR", og "NOT", og andre begreper. Oversikt over de mest brukte søkemotorene.
Intranett; beregnet på folk innen en institusjon,
ekstranett; nettbasert læring internt i institusjonen og eksternt.

Kapittel 7:
Gir innsikt i praktisk metodisk fremgangsmåte, dvs definering av innformasjonsbehovet, hvilke søkestrategier som finnes og hvilken som egner seg til hvilket bruk, valg av hjelpemidler.
-Hvordan søke effektivt? Begynne på biblioteket/dets hjemmeside.
-Finnes emneportal for mitt fagområde?
-Søke i Bibsys etter bøker og tidsskrifter ved norske universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner. Tidsskriftartikler, norske: NORART, ATEXT
-Søke v.h.a. søkemotorer
-Finn gode søketermer
-Minimaliser søket
-Evaluer søket

1.2. Hva er retorikk?

Fem definisjoner av retorikk:

1: "Retorikk er ein gammal vitskap frå Hellas i oldtida og tyder talekunst".
Hentet 25.08.08 fra Kvasir Jr.

2: "...talekunst, veltalenhet, i oldtidens Hellas og Roma dyrket som en høyt ansett kunst".
(Aschehaug og Gyldendals STORE ETTBINDS LEKSIKON, 2005.)

3: "overtalelseskunst; nå ofte anvendt i betydningen framstillingsteknikk, grep, alt det en forteller bruker for å overtale eller overbevise leseren og holde ham til beretningen." (Skei, Hans H., 2007, s. 177)

4: "Retorikk er læren om talekunst (gresk ρητωρ, rhêtôr, tale, og techne, kunst). I moderne tid har retorikken ofte blitt definert som læren om overtaling. Retorikk er en av de tre originale kunster i vestlig kultur. Retorikk kan også bli brukt som et litt nedlatende ord i noen sammenhenger når man vil avvise et verbalt resonnement".
Hentet 22.08.08 fra: Wikipedia

5: "– Retorikk er for meg et perspektiv eller en slags holdning man angriper problemstillingene med, mer enn et sett med teorier. Det har skjedd store endringer gjennom de 2500 årene vi har hatt retorisk teori. Samtidig danner retorikken grunnlaget for mye av dagens tenkning, og det er umulig å skille retorikken fra andre humanvitenskaper. Retorikken ligger i bakgrunnen for all tekst– og litteraturforståelse." "– Den retoriske tradisjonen tar for seg hele kommunikasjonsprosessen fra planlegging til framstilling av budskapet, det er en teori som behandler både avsenderens og mottakerens rolle. I så måte er det den eldste kommunikasjonsteorien vi har." Sitat: Anders Fagerjord, 22.08,08 fra: UiOs nettsider.

1.1: Hva er informasjonskompetanse?

Def. av Informasjonskompetanse:

1: Informasjonkompetanse er evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon.
(Pål A. Bertnes, 2005, s. 19)

2: en samling av ferdigheter som gjør en person i stand til å identifisere når informasjon er nødvendig, og som setter vedkommende ...

3: CILIP have defined information literacy as "Information literacy is knowing when and why you need information, where to find it, and how to evaluate, use and communicate it in an ethical manner." They have also created more in depth guidance on the skills required to be information literate.

4: In the UK, information literacy is defined by the Chartered Institute of Library and Information Professionals as:

"Information literacy is knowing when and why you need information, where to find it, and how to evaluate, use and communicate it in an ethical manner." (Information Literacy)

5: Informationskompetenz (engl. Information Literacy) stellt in der modernen, stark dynamischen Informationsgesellschaft eine Schlüsselqualifikation zur Bewältigung von Problemen dar. Sie gehört zum Bereich der soft skills und umfasst im Allgemeinen eine Reihe von Fähigkeiten, die dem Einzelnen den kompetenten, effizienten und verantwortungsbewussten Umgang mit Informationen ermöglicht. Diese Fähigkeiten beziehen sich auf alle Aspekte des problembezogenen Erkennens eines Bedarfs an Informationen, ihrer Lokalisation, ihrer Organisation, ihrer zielgerichteten Selektion durch Analyse und Evaluation und ihrer zweckoptimierten Gestaltung und Präsentation.(Wikipedia)