4.2 Kildekritikk på nettet

Nettdefinisjon av "retorikk":

"– Retorikk er for meg et perspektiv eller en slags holdning man angriper problemstillingene med, mer enn et sett med teorier. Det har skjedd store endringer gjennom de 2500 årene vi har hatt retorisk teori. Samtidig danner retorikken grunnlaget for mye av dagens tenkning, og det er umulig å skille retorikken fra andre humanvitenskaper. Retorikken ligger i bakgrunnen for all tekst– og litteraturforståelse." "– Den retoriske tradisjonen tar for seg hele kommunikasjonsprosessen fra planlegging til framstilling av budskapet, det er en teori som behandler både avsenderens og mottakerens rolle. I så måte er det den eldste kommunikasjonsteorien vi har." Sitat: Anders Fagerjord, Apollon.

Dette er en litt annen type definisjon enn slik man kjenner definisjoner fra lærebøker og rene fagartikler eller utredninger. "Definisjonen" er hentet fra en repotasjelignende artikkel vi fant på UiOs nettside "Apollon", som er forskningsmagasinet til Universitetet i Oslo.
Det er denne nettsidens redaktør, Johannes W. Løvhaug som skriver repotasjen. Den har et munntlig preget språk og er ingen fagartikkel selvom den omhandler Fagerjords forskning.
Men den er interessant og underholdene å lese, derfor har vi tatt den med, den står i kontrast til de andre definisjonene.

Troverdighet:
Fagerjord er førsteamanuensis i medievitenskap ved Universitetet i Oslo. Han er medieforsker og har utgitt bok på Universitetsforlaget. Her er kvalitetskriteriene så strenge at Fagerjords definisjon kan anses som seriøs. Informasjonen er hentet fra universitetets nettsted, som er anerkjent. (Apollon) Fagerjord har tatt doktorgrad i "retorisk konvergens" og man kan gå ut fra at han vet hva han snakker om.

Objektivitet:
Definisjonen vi har brukt er som sagt hentet fra Uio`s nettside, Apollon, og derfor betrakter vi den som upartisk. Ifølge vikos nettside om kildekritikk må vi spørre oss hvorvidt "enkeltpersoner eller (komersielle) organisasjoner med tilknytning til kilden har interesse av at informasjonen presenteres på en spesiell måte".
Selvom hensikten med artikkelen med sikkerhet blant annet er å gjøre litt reklame for Fagerjords forskning vil det likevel være galt å mistenke noe motiv som fratar utsagnet reliabilitet. Fagerjord har skrevet og utgitt bok om temaet, forfatteren av artikkelen er knyttet til samme institusjon som utgir boken, men innholdet er ikke av en slik forfatning at det kunne farges av dette. "Definisjonen" starter med "retorikk er for meg..." Vi ser her den munntlige og også svært personlige stilen, slik at "definisjonen" i seg selv ikke kan betraktes som objektiv.

Nøyaktighet:
Artikkelen er fra 2004, altså er den fire år gammel. Som det står i sitatet til Fagerjord har vi hatt "retorisk teori i ca. 2500 år", så sett i dette tidsperspektivet er den aktuell. Den er en repotasje, så den kan ikke oppdateres. Skulle kilden ha vært helt nøyaktig burde vi ha lest i Fagerjords bok om temaet, altså gått helt tilbake til 1. kilde. Kilden vi har brukt siterer selv.
Selvom vi helt klart betrakter både personen Fagerjord og redaktøren som har skrevet artikkelen som troverdige, mener vi likevel at dette er et eksempel på en kilde som ikke er helt troverdig hvis man ønsker å skrive en tung faglig artikkel. Til bruk i en populærvitenskapelig sammenheng vil den være bra nok.
Artikkelen er ikke omfattende, den inneholder kun Fagerjords personlige beskrivelse av det han kaller "retorisk konvergens", men det redegjør han detaljert om, og beskriver medienes moderne retoriske virkemidler på en svært informativ måte, og henviser til flere konkrete eksempler. Han angir eksemplene ikke som kilder men hviser til hvor man kan oppsøke dem. F.eks. "- Se på nettsidene til TV-serien ”Friends”". Her kan man finne kilden. Et annet sted derimot siteres Fagerjord derimot uten at det angis hvor han har informasjonen fra: "Som eksempel trekker han fram det klassiske, retoriske begrepet ”exordium”. Dette var betegnelsen på et retorisk grep man kunne benytte for å fange tilhørernes oppmerksomhet og velvilje."
Man kan atså ikke kontrollere fakta som framkommer i artikkelen. Også i den såkalte definisjonen av retorikk-begrepet henviser han ikke til noe/noen annet/andre.

Egnethet:
Som før nevnt er kilden interessant og spennende, men kanskje ikke egnet til bruk som faglig underbygging. Den er jo rettet svært inn mot mediefaget, så den kan kun brukes hvis det man ønsker å bruke den til er innen samme fagfelt.