6. Egenlesing

Kapittel 2
omhandler viktigheten av informasjonskompetanse = kunnskap om hvordan man kan tilegne seg mer kunnskap på en god og effektiv måte, dvs evnen til å søke, kritisk vurdere og kreativt utnytte informasjon. F.eks. vite hva man skal lete etter, hvilken informasjon som er tilgjengelig og hvilke kriterier som er viktige i vurderingen av dens f.eks. relevans, primær/sekundærkilder, kildens reliabilitet, aktualitet, objektivitet osv. Øvelse her er viktig! Informasjonsinnhenting er metode!

Kapittel 3
tar for seg internetts historie, hvordan det fungerer og forklarer viktige begreper som konvergens=sammensmelting av informasjonstjenester, URI, URL osv.

Kapittel 4
inneholder oversikt over hva som finnes på internett og hvem som har lagt det ut. Enormt volum av informasjon, det man finner v.hj. av søkemotorer bare toppen av isfjell. .
Første aktører på internett militære, så læresteder, (universiteter og høyskoler). Nå har alle tilgang og nettet brukes av: (verter)

Kommersielle foretak: reklame, sider man må betale for osv. (obs! kanskje ikke objektivt nok til å regnes som fakta) privatpersoner og private organisasjoner, (profilere seg eller agenda) det offentlige, (god måte å gjøre informasjon tilgjengelig, spare utgifter pga effektivisering) folkebibliotek/fagbibliotek, (oftest seriøst sted å hente informasjon som bør brukes mest.) nyhetsmedier, (rask publisering, god tilgjengelighet osv.) Fagtekster: vurdere kvalitet, finne ut hvem som står bak, google personen. Hvis artikkelen er gitt ut på annerkjent forlag, eller evaluert av annerkjent lærested er det oftest god kvalitet. Obs! lett å legge ut fiktive "fagtekster" og debattinnlegg under fiktivt navn.

Fagtekster ser digitalt annerledes ut enn på papir, ofte multimodale og med rikelig hypertekster (annet tekstnivå, som er markert, kan trykkes på for å lese mer). Åpner for mange muligheter men obs! digresjoner kan avlede fra lesning, bli for detaljert, lite relevans og dårlig kontroll med kilder!
Leksika: ordnet alfabetisk, og
Encyclopedier: ordnet tematisk (fordelene: lettere og raskere og finne fram, vi kan stole på informasjonen)

Beskrivelse av hvordan informasjonen typologiseres, (utfra nettstedets verts profesjon)

Kapittel 5:
Først beskrives generelle regler for kildekritikk, men når man skal evaluere kilder på internett gjelder de samme regler som for trykte kilder, men her trenges særlige forholdsregler fordi internet som tidligere nevnt er fritt for alle og det derfor kan være vanskeligere å vurdere kvalitet og troverdighet osv. Senere sammenlignes den elektroniske publiseringen av fagstoff på internett med den tradisjonelle trykte. Så gjennomgås alle tenkelige og utenkelige forhold det teoretisk kan bli aktuelt å ta stilling til, men til syvende og sist presiseres at det er den enkeltes skjønn som får det siste ordet i vurderingen.
Hvis fagstoffet har gjennomgått samme kontroll som fagstoff trykt i anerkjent forlag, holder det vanligvis å konsentrere seg om den faglige egnetheten av stoffet.

Open access:
- ny måte å håndtere elektroniske tekster på, f.eks. arkiver med faglig tekster fritt tilgjengelig på internett. Tanken er at når et universitet for eksempel betaler en ansatt for å forske, ikke etterpå må betale dyrt for å få tilgang på resultatene av forskningen i form av lisenser ol. "open access archives", "open access journals", utarbeides av "Open access Initiative".

Diverse andre organisasjoner, bibliotek og læresteder eller samarbeid mellom disse arbeider for billig og effektivt å stille faglitteratur til fri disposisjon på nettet.

Videre i kapittelet gis tips om hvordan faglig seriøsitet vurderes. Vi må spørre hvilken faglig autoritet som ligger bak, hvilket fagområdet som er tatt med, hvordan det presenteres, om det er oppdatert, hvordan den datatekniske kvaliteten er, om ressursen er enkel å benytte og hvor god tilgjengeligheten er på alle måter.

Kapittel 6:
Inneholder informasjon om hvordan man finner fram på internett, og presiserer at måten du søker på er avgjørende for hva du finner, og hva slags kildekritikk som blir nødvendig. I studiesammenheng ofte konkrete referanser anbefalt av faglig autoritet.
Arbeides med å samkjøre slik at brukeren må lære kun en måte å søke på i alle digitale databaser, og samsøk. Obs! Av forskjellige grunner finnes det programmer for sensur og filtrering som kan hindre fullstendig faglig søk.
Bibsys; felles databaseprosjekt for universiteter, høyskoler, undervisnings og forskningsistitusjoner. Her kan man få oversikt over nesten all faglitteratur i Norge, og låne bøker over internett. Åpner for mange flere søkemuligheter, men selv om man finner artiklene, ligger de ofte kun i "det skjulte internett" i sin helhet. Adgang ofte via universitetet, som har kjøpt lisens for mange databasers innhold. Orientere seg om hva man har tilgang til.
FORSKDOK; navnet på Bibsys database for registrering av forskningsresultater.
Frida; ny felles system for forskningsdokumentasjon fra og med 2004. Godt kontrollert.
Startside = den siden (f.eks. kvasir) man kommer til først når man logger seg på internett.
Beskrivelse av hva en portal er. Grunn til skepsis til fagportaler pga. dårlig faglig kontroll.
Bibsys emneportal; et samarbeidsprodukt mellom bibliotekene ved universiteter og høyskoler i Norge.
Resource Discovery Network (RDN); tilbyr oversikt over emneportaler innen mange fagfelt. Beskrivelse av adresser, URL, domene, hvordan internettadressene er bygd opp og hva de avslører om innholdet.
Forklaring av "søkemotor/søkemaskin". Går igjennom web-sider på internet, etter at man oppgir søkeord. "Bruksanvisning" for søkemotorer.
Forklaring av de såkalte "boolske" operatorene "AND", "OR", og "NOT", og andre begreper. Oversikt over de mest brukte søkemotorene.
Intranett; beregnet på folk innen en institusjon,
ekstranett; nettbasert læring internt i institusjonen og eksternt.

Kapittel 7:
Gir innsikt i praktisk metodisk fremgangsmåte, dvs definering av innformasjonsbehovet, hvilke søkestrategier som finnes og hvilken som egner seg til hvilket bruk, valg av hjelpemidler.
-Hvordan søke effektivt? Begynne på biblioteket/dets hjemmeside.
-Finnes emneportal for mitt fagområde?
-Søke i Bibsys etter bøker og tidsskrifter ved norske universitet, høgskoler og forskningsinstitusjoner. Tidsskriftartikler, norske: NORART, ATEXT
-Søke v.h.a. søkemotorer
-Finn gode søketermer
-Minimaliser søket
-Evaluer søket