Informasjonskompetanse

Retorikk Prcent 2c+Powerpointpresentasjon 1

From: dorotl04, 52 seconds ago

Retorikk Prcent 2c+Powerpointpresentasjon 1

View SlideShare presentation or Upload your own.

SlideShare Link

4.2 Kildekritikk på nettet

Vurdering av en norskspråklig artikkel om informasjonskompetanse funnet i Atekst:

Artikkelen vi vurderer heter "Skolebibliotekenes kunnskapsrolle", og er fra avisen Nationen (31.12.2007). Artikkelen er et innlegg i avisen debattside. Forfatterene er Maren Brit Baadshaug og Siri Ingvaldsen, begge bibliotekarer og lektorer.

TROVERDIGHET:
Vi vet veldig lite om forfatterene utover deres grad av utdannelse, bortsett fra at Siri Ingvaldsen er ansatt ved Røde Kors Nordisk United World College i Sogn og Fjordane. Vi kan selvsagt utelukke at avisen selv utøver noen form for redigering eller kvalitetsikring av innholdet. Troverdigheten er derfor vanskelig å bedømme.

OBJEKTIVITET:
Vi kan ikke utelukke at forfatterene har en skjult agenda, at de via dette innlegget for eksempel ser muligheten til å påvirke aktuelle politikere til godvilje når det kommer til bevilgning av penger til skolebibliotekene. Allikevel synes vi at artikkelen er meget opplysende og informativ, og den er balansert i sitt syn på skolebibliotekenes rolle som læringsarena når det gjelder leseferdigheter, læringferdigheter og informasjonskompetanse.

NØYAKTIGHET:
Siden denne artikkelen er et innlegg i en papiravis, er det ikke mulig for forfatterene å oppdatere innholdet. Samtidig er det godt opplyst hva dette dreier seg om; at det er synspunkter på hvor man på det gitte tidspunktet står i forhold til en reform stortinget har vedtatt. Vi kan ikke se at forfatterene skulle ha noen interesse i å villede leserne når det gjelder innholdet og betydningen av denne reformen. Dette ville i såfall fort bli avslørt, da hvem som helst jo har tilgang til nøyaktig innhold av denne reformen.

EGNETHET:
Innholdet i denne artikkelen vil være interessant for mange lesergrupper, ikke minst foreldre til skoleelever, ansatte i andre typer bibliotek og selvfølgelig politikere. Emneområdet er godt avgrenset. Vi vil si at artikkelen egner seg som tilleggslitteratur for lesere som vil sette seg godt inn i alle aspekter ved reformen "Kunnskapsløftet".

4.2 Kildekritikk på nettet

VURDERING AV EN ENGELSKSPRÅKLIG ARTIKKEL OM RETORIKK

Denne nettartikkelen har vi funnet på ved å søke på Wikipedia. Dette er et oppslagsverk der det er fritt for alle å publisere hva de måtte ønske, og har i utgangspuntktet ingen definert kvalitetssikring av innholdet.

Troverdighet:
Vi har ingen mulighet til å finne ut hvem som er opphavsmannen til denne artikkelen. Det er også åpent for alle å korrigere eller føye til noe i artikkkelen. Dette gjør det svært vanskelig, om ikke umulig, å vurdere kildens troverdighet.

Objektivitet:
Det første inntrykket teksren gir er at dette er en oppgave skrevet av en student, men det er vanskelig å si noen om nivået. Det er nærliggende å spørre seg om artikkelen er publisert for å få andre brukere av nettsiden til å kommentere og komplettere artikkelen. Artikkelen inneholder en relativt omfattende litteraturliste og liste over relaterte nettsider, men samtidig er det ikke presentert noen avgrensning. Det er vanskelig å si noe om graden av objektivitet, siden ingen fagpersoner eller aktuelle institusjoner har gått god for artikkelen.

Nøyaktighet og egnethet:
Vi kan ikke stole på at denne artikkelen gir oss nøyaktig informasjon, siden den når som helst kan bli oppdatert og/eller revidert av vilkårlige brukere. Den er ikke egnet til bruk som kilde i oppgaveskriving, men mer som lesestoff for interesserte(!).

5. Forskning om retorikk

Vurdering av bok lånt på biblioteket: "Er nå det så sikkert? Journalistikk og kildekritikk", av Egil Fossum og Sidsel Meyer

Troverdighet:
Boken er utgitt på Cappelen, Akademisk Forlag, og det er en lærebok i kildekritikk for journalister som blir brukt på mediehøyskolen. Vi betrakter den derfor som absolutt troverdig.

Objektivitet:
Boken handler om kildekritikk, og er pinlig nøyaktig såvidt vi kan forstå det. Den er svært saklig og informativ, og vi får ikke inntrykk av at forfatterne har noen skjulte motiver for å skrive den, eller at noen har kommersielle interresser i at tema blir framstillt på en bestemt måte.

Nøyaktighet:
Som før nevnt oppfatter vi boken som svært nøyaktig. Den henviser selv selv til alle kilder etter reglene og teksten virker på ingen måte tendensiøs eller på annen måte ute etter å framstille annet enn fakta om emnet på best mulig måte. Hadde alle journalister vær like nøye på kildekritikken som det anbefales i denne boka, kunne det blitt vanskelig å være redaktør i aviser og andre medier.

Egnethet:
Vi fant egentlig boken i jakten på en bok om retorikk. Den hviser seg imidlertid ikke å inneholde mye om dette emnet. Derimot synes vi den trekker en viktig linje mellom vårt emne "retorikk" og fellesemne "informasjonskompetanse". Retoriske evner er vel og bra, men uten tilstrekkelig evne til å bearbeide informasjonen man ønsker å bruke i retoriske sammehenger, faller heller retorikken sammen som et korthus, for uten troverdighet - ethos- er selv den beste retoriker ikke mye verdt.

ev

http://www.mf.no/index.cfm?id=200539




Spør meg om litteraturlista

2.1 Oversikt

Hva er en håndbok?

"Håndbok betegner en bok som inneholder grunnleggende eller sentrale fakta om et emne eller et fag, og som gjerne er organisert slik at den egner seg som en oppslagsbok, en bok som er både praktisk og nyttig «å ha for hånden»" (Wikipedia).
Som vi ser i Wikipedia-teksten forbinder vi gjerne håndbøker med små ordbøker osv. i såkalt "pocket"-utgave. Idag finnes det håndbøker innen alle tenkelige emner, og mange er også å finne som oppslagsverk på internett. Håndbøker er nyttige hjelpemidler i arbeidet med informasjonssøk som går i forkant av all produksjon av tekster.

2.1 Oversikt

Hva er et leksikon?

"leksikon -et, -ka1 oppslagsverk med alfabetisk ordnede artikler; konversasjonsleksikon: STORE NORSKE leksikon; ordbok: et norsk-tysk leksikon"
Sitatet er hentet fra Ordnett.no, som er et nettbasert leksikon.Leksikon brukes som oftest til å slå opp i eller søke på ord man ønsker en defenisjon eller en forklaring på.

2.2 Dybde

Hva er Bibsys Ask?

Bibsys Ask er en nettbasert felles katalog for norske fag- og forskningsbibliotek. Her kan man søke etter, bestille og reservere bøker, artikler fra tidsskrifter, master- og hovedoppgaver og doktoravhandlinger fra alle de involverte bibliotekene. Ask står for en form for frokortelse av "avansert søk", noe som tilkjennegir at det kan søkes etter veldig spesifikk faglitteratur. Dette er artikler som kun er tilgjengelige på "det skjulte nettet"(må betales for), men ofte har brukere og studenter gratis tilgang via det biblioteket eller den forskningsinstitusjonen de er knyttet til.

2.3 Aktualitet

Hva er Google Scholar?

Vi kan først se på Google Scholars egen beskrivelse:
"Provides a search of scholarly literature across many disciplines and sources, including theses, books, abstracts and articles". (Google Scholar)

Google Scholar er en database. Her kan man søke i det skjulte Internett etter forskningsnyheter. Brukes av studenter og ansatte ved Universiteter og høyskoler verden over.

2.3 Aktualitet

Hva er Idunn?

"idunn.no er Norges nasjonale base for fagtidsskrifter. Her kan du søke blant artikler i fulltekst fra mer enn 40 tidsskrifter fra Universitetsforlaget, Gyldendal Akademisk, Samlaget og Aschehoug". (Idunn)
Idunn er i sin helhet kun tilgjengelig i "det skjulte internett". Det vil si at man kan søke i innholdet og finne hvilke artikler som ligger her, og kanskje også lese et utdrag. For å få tilgang på hele artikkelen må man være abonnent på tidsskriftet. Biblioteket på læresteder betaler slike abonnementer for å gi studenter og lærere tilgang på mange slike databaser.

5. Forskning om retorikk

Artikkel fra Idunn.no


TROVERDIGHET:
Forfatteren av denne artikkelen er tilknyttet NHH (Norges HandelsHøyskole). Det er det mulig å lese ut av e-postadressen som forfatteren har ført opp i teksten under overskriften. Det er imidlertid ikke opplyst hvilken stilling hun har ved NHH eller hvilken utdanning hun har. Vi finner heller ikke noe mer informasjon ved å søke på forfatterens navn i Google enn at hun har skrevet en hovedoppgave i 2000. Tilknytningen til NHH og det faktum at artikkelen er lagt ut på Idunn.no via Tidsskriftet "Beta" utgitt av Universitetsforlaget, gir allikevel et inntrykk av troverdighet.

OBJEKTIVITET:
Temaet i artikkelen er godt avgrenset i innledningen. Forfatteren nærmer seg temaet som diskuteres med en historisk vinkling, og setter det også inn i et kulturelle perspektiv av nåtid. Litteraturlisten er omfattende. Vi oppfatter informasjonen som upartisk og objektiv.

NØAKTIGHET OG EGNETHET:

Beta, 2007, nr 01.

2.2 Dybde

Hva er Dewey?

"The Dewey Decimal Classification (DDC) system is the world's most widely used library classification system". Denne definisjonen er hentet fra OCLCs hjemmeside, som beskriver seg selv som følger:
"OCLC is a nonprofit, membership, computer library service and research organization dedicated to the public purposes of furthering access to the world’s information and reducing information costs. More than 69,000 libraries in 112 countries and territories around the world use OCLC services to locate, acquire, catalog, lend and preserve library materials."

"Et klassifikasjonssystem tar sikte på å ordne bøker og annet informasjonsmateriale etter innhold og delvis etter form. Det systemet vi bruker for ny litteratur på Universitetsbiblioteket, ble utarbeidet av amerikaneren Melvin Dewey i 1873 for et bestemt bibliotek. Systemet er senere blitt utvidet og revidert og brukes nå i mange land. Desimalklassifikasjonen bygger på en inndeling av all menneskelig viten i 10 hovedklasser, betegnet ved tallene 0 til 9, vanligvis skrevet med 3 sifre". Dette er forklaringen vi finner på sidene til Universitetsbibliotekt på UiB`s fagsider.
Selv om enkelte fakulteter nå bruker andre klassifikasjonsystemer, og kategoriene ikke lenger samsvarer helt med slik Melvin Dewey definerte det, er det likevel hans system som danner grunnlag for de fleste biblioteks klassifikasjonssystemer verden over.

2.1 Oversikt

Hva er en emnekatalog?

En emnekatalog er et hjelpemiddel til å finne informasjon på Internett. Bertnes skriver at "informasjonen er her sortert i et hierarkisk system". I Norge er de mest kjente søkemaskinene som bruker emner som søkekriterier "Kvasir" og "Yahoo". Det foretas ingen kvalitetssikring av treffene slik som på fagportalene. Også her er det viktig å søke riktig for i størst mulig grad å unngå "støy", men samtidig ikke utelukke relevante treff.

2.1 Oversikt

Hva er en søkemotor?
"Søkemotor er tilsynelatende en maskin som søker og samler informasjon fra Internett".
Dette skriver Bertnes i sin bok FAGLIG INFORMASJON PÅ INTERNETT. (s110) Han utdyper begrepet med å forklare hvordan denne "motoren", eller "maskinen" samler inn av de gigantiske mengdene informasjon som ligger på Internett, og behandler dem. Grunnen til at vi får forskjellige treff med forskjellige søkemotorer er at de behandler dataene etter forskjellige kriterier. Det er vesentlig å vite hvordan man søker via søkemotorene. De har ikke menneskelig evne til å vurdere, og derfor må man vite hvordan man "lurer" utav dem det man ønsker.

5. Forskning om retorikk

Artikkel fra Google scholar:

"Litteraturvitenskapens retorikk. En studie av tekstnormene for gode norske empiriskelitteraturvitenskapelige artikler i perioden 1937–57 Avhandling for graden ph.d.Institutt for lingvistiske og nordiske studierDet humanistiske fakultetUniversitetet i Oslo. Oslo 2006" Av Jonas Bakken

TROVERDIGHET:
Ved å Google navnet Jonas Bakken finner vi ut at han har titler som: adjunkt, redaktør, universitetslektor, og er referert til som retorikkforsker.

Hans artikkel er også publisert i tilknytning til Universitetet i oslo. Det er imidlertid ikke oppgitt i artikkelen hvem som evt har vært sensor for denne avhandlingen, eller vurderinger av denne, men dette er lett tilgjengelig på andre nettsider, se:
Vi regner artikkelen som meget troverdig. Ifølge Pål A. Bertnes (2005, s.77) er kravene for å oppnå en doktorgrad så høye, at den kan sies å være kvalitetssikret.

OBJEKTIVITET:
Avhandlingen inneholder mye drøfting og er objektiv. Emnet er godt avgrenset av forfatteren.

NØYAKTIGHET OG EGNETHET:
Artikkelen er meget omfattende og detaljert, noe vi og forventer i en doktorgradsavhandling. Litteraturlista er svært innholdsrik, d.v.s. at forfatteren har gjennomgått en stor mengde litteratur forut for avhandlingen. En doktogradsavhandling kan imidlertid ikke oppdateres i ettertid, så det er viktig å merke seg når denne er skrevet. Denne artikkelen har en mengde informasjon og et faglig nivå som er rettet mot et spesielt fagmiljø, og er derfor ikke veldig egnet i forhold til vårt bruk. Vi har heller ikke god nok bakgrunnskunnskap innen emnet til å få godt utbytte av artikkelen.